BITTELITEN gård - permakultur i praksis

Hva er permakultur?

Begrepet kommer opprinnelig fra «permanent agriculture» (permanent landbruk), men har utviklet seg til å bety «permanent kultur».

Det er en designmetode basert på tre etiske grunnprinsipper:

  • Omsorg for jorda: Bevare økosystemer og biologisk mangfold.
  • Omsorg for mennesket: Skape gode og sunne livsvilkår.
  • Rettferdig fordeling: Begrense eget forbruk og dele overskudd.

Bitteliten gård viser hvordan landbruk kan drives i liten skala med respekt for både dyr, natur og mennesker, uten fokus på industriell effektivisering.

Mangfold:  Vi bruker gårdens ressurser på en måte som lar naturen være læremester. Dette inkluderer blant annet fokus på biologisk mangfold. Mangfoldsgjerdet vårt symboliserer verdien av polykultur.  Polykultur er det motsatte av monokultur, og betyr at man ikke skal dyrke bare en og samme plante på samme jordstykke år etter år.  Monokultur utarmer jorda og gjør den avhengig av gjødsling.  Vekstene blir sårbare og man blir nødt til å bruke plantevernmiddel. I et polykultur-system utnyttes det naturlige samspillet mellom ulike arter for å skape et mer stabilt og bærekraftig miljø. 

Mangfold er stabilt og bærekraftig på ALLE tenkelige måter.

Permakulturlandbruk inneholder ofte flere typer dyrkingssystemer med eller uten trær og dyr.  Dyr er en del av det naturlige økosystemet, og dermed også en del av permakulturlandbruk.   I naturen er det mye færre dyr per areal enn i det industrielle landbruket.  Med naturen som modell, bør derfor også dyreholdet vise mangfold,  være i liten skala, og at dyrenes naturlige atferd ivaretas. Dyrene skal også ha flere funksjoner. 

Bitteliten gård har det nasjonale kvalitetsstempelet Dyrevernmerket. Dyrene, som inkluderer alt fra kuer og griser til kalkuner og geit, lever i harmoni med hverandre og fungerer som en del av gårdens økosystem ved å bidra med blant annet gjødsel og hygge.  I tråd med permakulturprinsippet om nyttige forbindelser kan man lage en input/output-analyse av et dyr for å sikre at man utnytter alle funksjonene av dyret best mulig.

Opplevelsesgård: I tråd med prinsippet om omsorg for mennesker, fungerer gården som en arena for rekreasjon og læring. Vi  tilbyr også aktiviteter gjennom Inn på tunet, som helse- og omsorgstjenester og arbeidstrening.

Skogshagen (Matskogen)

En skogshage (eller matskog) er selve symbolet på permakultur i praksis. I stedet for å dyrke i rette rader som må lukes og vannes hele tiden, prøver man å etterligne en naturlig skog.

  • Lag på lag: På Bitteliten gård bygges skogshagen opp i flere etasjer – fra store frukttrær øverst, via bærbusker og flerårige grønnsaker, til urter og rotvekster nederst.
  • Hügelbed: Vi har blant annet brukt teknikken hügelbed, som er opphøyde bed fylt med trevirke og kvister i bunnen. Når treet brytes ned, fungerer det som en svamp som holder på fuktighet og frigjør næring til plantene over mange år.
  • Vindsperrer: Siden gården ligger eksponert til på Helgelandskysten, er det viktig både å plante vindsperrer, og bygge vindsperrer for å beskytte de mer ømtålige matplantene mot salt sjøsprøyt og hard vind.

Designprinsipper i praksis

Permakultur handler om 12 grunnleggende designprinsipper. Her er hvordan noen av dem ser ut på Bitteliten gård:

  1. Observer og samhandle: Vi bruker tid på å lære hvordan vinden blåser, hvor sola tar best, og hvordan dyrene beveger seg før vi gjør store endringer.  Prinsippet om å observere og samhandle har vi også benyttet oss av i forhold oppussing av huset vi bor i og byggeprosjektene på gården.  
  2. Bruk og verdsett mangfold: Vi har valgt dyr som er «bittelitt» mindre enn vanlig.  Dette gjør at belastningen på jorda blir mindre, og de ulike artene utfyller hverandre.  Mangfold-gjerdet er et symbol på dette prinsippet.
  3. Fang og lagre energi: Ved å bruke naturlige ressurser som gjødsel fra egne dyr og kompostering, beholder vi næringsstoffene på gården i stedet for å kjøpe inn kunstgjødsel.
  4. Ingen avfall: Alt som produseres på gården brukes til noe. For eksempel fungerer dyrene som «gressklippere» og "gjødselspredere", mens hageavfall blir til ny jord i skogshagen.

    Gården er med andre ord et levende laboratorium for hvordan man kan leve godt på lag med naturen, selv på et værhardt sted i Nord- Norge.