Enklere liv med permakulturdesign

Permakulturdesignverktøy er metoder som hjelper deg med å organisere informasjon om et landområde eller et system. Målet er å skape mest mulig effekt med minst mulig innsats. Enten du er en erfaren gartner, nybegynner, eller bare nysgjerrig på permakultur, er dette siden for deg.

Soneanalyse: Spar tid og energi

Soneanalyse er kanskje det mest praktiske verktøyet i permakultur. Det handler om å spare tid og energi ved å plassere de tingene som trenger mest oppfølging nærmest der du oppholder deg. Man deler vanligvis området inn i fem soner (0–5) basert på besøksfrekvens.

Sone 0: Sentrum – Der alt starter

Dette er selve boligen, arbeidsplassen eller der du bor. Her starter all planlegging. Målet er å gjøre huset energieffektivt og koble det direkte til de neste sonene. 

Sone 1: Den daglige runden – Nærhet for enkelhet

Dette er områdene du besøker flere ganger om dagen. Her finner du gjerne urtehage rett utenfor kjøkkendøra, salat, småplanter, kompostbøtte, postkasse og verktøyskur.  Logikken er enkel: Hvis du må gå 50 meter for å hente gressløk til omeletten, eller kaste matavfallet ditt i komposten, ender du ofte opp med å la være.  Jo mindre energi ting tar, desto større sjanse for at du gjør det.

Sone 2: Halvintensivt stell – Daglig eller ukentlig besøk

Områder du besøker daglig eller noen ganger i uka.  Her kan du plante større grønnsaksbed som poteter, kål, og bærbusker.  Fjøset eller hønsegården bør ligge i sone 2, eller  bikuber og kanskje et drivhus. Disse plantene og dyrene trenger regelmessig tilsyn, og i perioder kanskje mange gang for dag.

Sone 3: Åker, beite jordkjeller og matskog

Her er du kanskje en gang i uka eller sjeldnere.  Et fint sted å etablere en matskog, eller frukthager, større husdyr som kuer eller sauer går på innmark og jordkjelleren hvor du lagrer maten passer godt i denne sonen.

Tanken er at sone 3 skal krever lite vedlikehold når den først er etablert

Sone 4: Mer tiltak for å gå hit 

Dette kan være utmark eller skog som forvaltes minimalt.  Hos oss er det fortsatt innmark, men vi går ikke hit så ofte. 

Naturen gjør det meste av jobben; vi bare styrer den litt i vår retning.

Sone 5: Villmarka

Dette er det området hvor mennesket bare er en gjest.

Det er i sone 5 vi observerer og lærer av naturens egne prosesser uten å gripe inn, for sone 5 gir oss en mal for hvordan et sunt økosystem ser ut i vårt lokale klima.

Hva bør du tenke på 

Når du skal designe noe ut fra sonekart, kan det være lurt å spørre seg selv

  1. Hva er viktigst for meg? Er det å kunne dyrke mest mulig mat, at hagen skal være lettstelt, eller at stedet skal være et sted for lek og rekreasjon?
  2. Har du noen store begrensninger? (Mye skygge, bratt terreng eller veldig mye vind?)

Hva er det første du ser når du går ut kjøkkendøra di i dag?

Viktig huskeregel

Når du ser sonekartet over Bitteliten er sirklene helt runde . Soner er sjelden perfekte sirkler. En vei eller en sti kan "trekke" sone 1 lenger ut i landskapet fordi det er enkelt å stikke innom når du uansett går forbi.  Eller et gjerde eller en annen hindring som gjør at noe i sone 2 oppleves som sone 3/4  og blir et større tiltak å bruke.

Selv inne i huset ditt kan du bruke soneanalyser.  Hvis du for eksempel ikke har et sted på kjøkkenet, i nærheten av der du lager mat, kan det være vanskeligere å lykkes med å kildesortere og kompostere matavfallet ditt.

 

Apropos matavfall.  Vil du lese litt om kompostmarken på Bitteliten gård?

Jordprøver


Du kan lære mye om jorden din ved å se, berøre og lukte den. En enkel syltetøyglasstest identifiserer
jordtekstur, men det finnes mange andre tester man kan gjøre.


● Syltetøyglasstest - Tekstur (kornstørrelser)
● Spadetest - Ulike horisonter (lag), struktur (aggregater)
● Sansetest (lukt, berøring, utseende osv.)
● Pølsetest - Tekstur (Rull jorden i hendene for å se om du kan forme den)
● Jordmikroskopi - Mikrobiologi
● Jorddekketest - Hvor mye av jorden som er dekket av planter og organisk
materiale
● pH-test - Alkalisk, sur eller nøytral jord
● CEC - (Cat-ion Exchange Capacity) - Kationbyttekapasitet for vannløselige
næringsstoffer
● Vannretensjonskapasitet - Jordens evne til å absorbere og holde på vann
● Permeabilitet - Dreneringskapasitet og infiltrasjon
● Penetrasjonsmotstandstest 

Behov og avling

Behov og Avling (Input-output-analyse) undersøker sammenhengene mellom input og
output fra ulike elementer ved å observere og koble dem sammen i systemer der output
fra ett element blir input for et annet element. Analysen fokuserer på hvordan man kan
integrere, lukke sløyfer, støtte flere funksjoner og optimalisere plassering for å få mest
mulig ut av for eksempel grønnsakshagen, komposten og hønene. Elementets iboende
egenskaper og oppførsel noteres også, for eksempel hvor mange egg en høne kan legge
per år. Noen spørsmål for å utdype analysen kan være: Hvordan er elementet produktivt?
Hvordan utnytter du dets output og oppførsel? Hvordan kan det plasseres i forhold til
andre elementer for å lukke sløyfer av input og output? Hva koster det, og hvordan
vedlikeholder du det?
Når brukes det?
Input-output-analyse brukes i Analyse
til å synliggjøre arbeidsbyrde og

forurensing og gjør oss i stand til å

planlegge utenfor disse
begrensningene ved å utelukke eller
tilføye elementer. Det hjelper med å

lage en Vedlikeholdsplan. I Evaluering

vurderes det om løsningen fungerer

godt, eller om det er skapt mer arbeid

og forurensning.
Les mer: Mollison & Slay “Introduction to Permaculture”, Mollison “A Designer’s Manual”, A. Goldring:
“Permaculture teacher’s guide”
Input/ Behov
Mat
Luft